Hvordan innsikt og kunnen oppstod i forfatteren ved ytelse av hjelpepleierne rundt ham

Ved endelig enighet, salig frelsers tilgivelse og fremskritt i håp om tilfreds utvikling, kanskje med tanke på en forutinntatt holdning som har oppstått i møte et mangslungent problem med få entydige løsninger — som med tiden forhåpentlig bunner ut i erkjennelse av egne begrensninger og uvitenhet, som ved gode prognoser fører til rasende tankeoppstandelser med higen etter nye ferdigheter og kunnskaper, veit jeg.

Forfatteren klarte det. Han var nær ved å bli tilfreds, helt uavhengig av ytre påvirkninger! Han var over seg av glede. Beklageligvis oppstod en uhorvelig rekke problemer i lesningen av noe forfatteren trodde var en enkel tekst — en myriade av uløste problemer:

Leseren av teksten hverken gadd å lese hva han skrev eller skjønte noe av det, kunne forfatteren tro. Han ville helst ikke anta for mye usselt om gjengen rundt seg. Han var vanligvis i god tro, men antagelsen kunne i verste fall bero på minst seks ting:

1) leseren oppfattet teksten som rar.
2) det var skrevet som en tekst — fordi det var en tekst.
3) leseren trodde teksten inneholdt anekdoter.
4) leseren var ikke i stand til å forstå teksten – i beste fall i løpet av et øyeblikk.
5) leseren — «som ikke interesserte seg for tekst» hadde ikke lest den.
6) leseren hadde andre ting fore — snarere tvert imot higet leseren etter å fordrikke seg og jage syke piker på rangel. hvorfor?

årsaken var, trodde forfatteren — selv om forfatteren ikke våget å gi et presist bilde av hvordan alle ting hang sammen — at den eneste som forstod teksten, var forfatteren selv.

Bohemen 18. september 2009

Quizkveld med begivenheter

Begeistringen over å dele bordplass ved Sotahiørnet var en naturlig følge av kreativ økonomi og tilfellet at ingen fra Luscos hadde dukket opp da jeg kom i overraskende god tid før quizen, nemlig allerede i underkant av en time før tjohei. Jeg er på god talefot med flere av Sotahiørnets venner, deriblant Rune, som nesten må sies å være like ung som meg, men innleder naturligvis de færreste samtaler for å finne ut hvor mye en samaritaner kan forvalte. Sympatisk fremtreden og hjerterom skal som regel alltid gjengjeldes på lik måte.

Det skulle handle om partier. Stortinget har fykt i tottene på hverandre i uminnelige tider. Før Langslet og Saras telt. Den gang Munch var voksen og man talte om billeder. Nå har Stortinget gjennomgått en forvandling. Alle regnbuens farger vil stråle i fire nye år.

Ting har hendt. Martin Kolberg tilslutter seg lokalpolitikken i Buskerud. Trond Giske sier mer om rock og opera. Hadia Tajik oppdaterer bloggen sin. Vi kan forestille oss utsikten fra en bygning med rotunder, men jeg tror ikke fastelavensboller blir neste betydningsfulle samtaleemne.

Carl Milles

Apropos Tore Dahls innlegg om spørreboken «Vet De det?» fra 1940 på Norges Quizforbunds nettsider, stilte en viss Hugin Ravn spørsmålet om Sveriges største billedhugger i moderne tid, som visstnok på den tiden var Carl Milles. Jeg har satt meg litt inn i kunst, men Carl Milles hadde jeg nok ikke hørt om før jeg slo ham opp på Wikipedia.

Carl Milles er mest kjent for sine fontener, men har også laget mye stort som så vidt jeg kan forstå er plassert forskjellige steder i Sverige. I en periode jobbet han til og med i verkstedet til Auguste Rodin, før han og kona Olga flyttet til München, som på den tiden fortsatt må ha vært en by som var viktig i kunstnerisk sammenheng - i romantikken var det nemlig vanlig, tror jeg - også i Norge - å reise til München for å studere kunst.

Milles monument av Sten Sture fra 1902-1925 kan minne litt om mye annen kunst som var før og under krigen. Monumentet ble avduket etter at Milles vant en konkurranse. Da konkurransen ble utlyst, oppholdt han seg i Paris. Ellers var han opptatt av gresk mytologi. Også døde han.

Bohemen 19. juni 2009

Blogging har aldri vært så populært som nå, noe man også kan si om quiz! Quiz var helt sikkert mindre populært i går, for eksempel. Pub-quiz er kanskje ikke like populært som Norge Rundt eller Frokostquiz, men til gjengjeld kan jeg si - selv om jeg blir arrestert - at tv er dobbelt så kjedelig som i fjor og at Internett har tatt over.

Jeg bruker Internett svært ofte, men det betyr ikke at jeg har tatt over. Langt ifra! Denne gangen er det Jens Stoltenberg som eier. Sist jeg møtte Jens, stod han utenfor Operaen og sa noe viktig om meningsmålingene. Han tok seg til og med tid til å snakke med en journalist fra TVNorge, før han - sympatisk nok - forbarmet seg over en journalist fra P4, radiokanalen som kringkaster så mye upersonlig svada at den snart vil bli nedlagt i glemsel, håper jeg. Morgendagen sier kanskje noe om hvem som blir statsminister neste gang. Jeg gleder meg iallfall vanvittig.

Denne fredagskvelden - i begynnelsen av andre omgang - satt jeg meg til rette på barkrakken i hjørnet ved siden av Ingo og funderte over hvorvidt det ville gagne laget å bidra eller ikke. Jeg fikk ikke helt med meg svarene, men kom til slutt frem til at jeg hadde gjort godt ved stort sett å holde kjeft. Likevel var jeg ivrig med å opplyse laget om at dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. De kjente til hendelsen med meteornedslag, men antagelig ikke tallet. Tall betyr ikke så mye for meg, men fungerer godt som bilder. Tall er bilder.

Hendelsen som rystet jorden og utryddet ikke bare dinosaurene, men også kostelig planteliv for 65,5 millioner år siden, blir kalt kritt-tertiær-utryddelsen og foregikk i løpet av et geologisk kort tidsrom. Det er flere teorier knyttet til hendelsen, likevel kjenner flere til meteornedslagene som danner Chicxulubkrateret på Yucatanhalvøya i Mexico og Shivakrateret i det indiske hav.



Badlanderosjoner i Alberta viser katastrofe.



Vi får aldri se en levende Brachiosaurus.

Ellers er det ålreit å forholde seg til noe som bare eksisterer, derfor har jeg det bra når himmelen er klar om natten og jeg atter en gang kan fabulere meg frem til unyttige tanker om hvorfor kaoset i universet er så grenseløst at man får lyst til å miste oversikten.