Apropos Tore Dahls innlegg om spørreboken «Vet De det?» fra 1940 på Norges Quizforbunds nettsider, stilte en viss Hugin Ravn spørsmålet om Sveriges største billedhugger i moderne tid, som visstnok på den tiden var Carl Milles. Jeg har satt meg litt inn i kunst, men Carl Milles hadde jeg nok ikke hørt om før jeg slo ham opp på Wikipedia.
Carl Milles er mest kjent for sine fontener, men har også laget mye stort som så vidt jeg kan forstå er plassert forskjellige steder i Sverige. I en periode jobbet han til og med i verkstedet til Auguste Rodin, før han og kona Olga flyttet til München, som på den tiden fortsatt må ha vært en by som var viktig i kunstnerisk sammenheng - i romantikken var det nemlig vanlig, tror jeg - også i Norge - å reise til München for å studere kunst.
Milles monument av Sten Sture fra 1902-1925 kan minne litt om mye annen kunst som var før og under krigen. Monumentet ble avduket etter at Milles vant en konkurranse. Da konkurransen ble utlyst, oppholdt han seg i Paris. Ellers var han opptatt av gresk mytologi. Også døde han.
lørdag 20. juni 2009
Bohemen 19. juni 2009
Blogging har aldri vært så populært som nå, noe man også kan si om quiz! Quiz var helt sikkert mindre populært i går, for eksempel. Pub-quiz er kanskje ikke like populært som Norge Rundt eller Frokostquiz, men til gjengjeld kan jeg si - selv om jeg blir arrestert - at tv er dobbelt så kjedelig som i fjor og at Internett har tatt over.
Jeg bruker Internett svært ofte, men det betyr ikke at jeg har tatt over. Langt ifra! Denne gangen er det Jens Stoltenberg som eier. Sist jeg møtte Jens, stod han utenfor Operaen og sa noe viktig om meningsmålingene. Han tok seg til og med tid til å snakke med en journalist fra TVNorge, før han - sympatisk nok - forbarmet seg over en journalist fra P4, radiokanalen som kringkaster så mye upersonlig svada at den snart vil bli nedlagt i glemsel, håper jeg. Morgendagen sier kanskje noe om hvem som blir statsminister neste gang. Jeg gleder meg iallfall vanvittig.
Denne fredagskvelden - i begynnelsen av andre omgang - satt jeg meg til rette på barkrakken i hjørnet ved siden av Ingo og funderte over hvorvidt det ville gagne laget å bidra eller ikke. Jeg fikk ikke helt med meg svarene, men kom til slutt frem til at jeg hadde gjort godt ved stort sett å holde kjeft. Likevel var jeg ivrig med å opplyse laget om at dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. De kjente til hendelsen med meteornedslag, men antagelig ikke tallet. Tall betyr ikke så mye for meg, men fungerer godt som bilder. Tall er bilder.
Hendelsen som rystet jorden og utryddet ikke bare dinosaurene, men også kostelig planteliv for 65,5 millioner år siden, blir kalt kritt-tertiær-utryddelsen og foregikk i løpet av et geologisk kort tidsrom. Det er flere teorier knyttet til hendelsen, likevel kjenner flere til meteornedslagene som danner Chicxulubkrateret på Yucatanhalvøya i Mexico og Shivakrateret i det indiske hav.
Badlanderosjoner i Alberta viser katastrofe.
Vi får aldri se en levende Brachiosaurus.
Ellers er det ålreit å forholde seg til noe som bare eksisterer, derfor har jeg det bra når himmelen er klar om natten og jeg atter en gang kan fabulere meg frem til unyttige tanker om hvorfor kaoset i universet er så grenseløst at man får lyst til å miste oversikten.
Jeg bruker Internett svært ofte, men det betyr ikke at jeg har tatt over. Langt ifra! Denne gangen er det Jens Stoltenberg som eier. Sist jeg møtte Jens, stod han utenfor Operaen og sa noe viktig om meningsmålingene. Han tok seg til og med tid til å snakke med en journalist fra TVNorge, før han - sympatisk nok - forbarmet seg over en journalist fra P4, radiokanalen som kringkaster så mye upersonlig svada at den snart vil bli nedlagt i glemsel, håper jeg. Morgendagen sier kanskje noe om hvem som blir statsminister neste gang. Jeg gleder meg iallfall vanvittig.
Denne fredagskvelden - i begynnelsen av andre omgang - satt jeg meg til rette på barkrakken i hjørnet ved siden av Ingo og funderte over hvorvidt det ville gagne laget å bidra eller ikke. Jeg fikk ikke helt med meg svarene, men kom til slutt frem til at jeg hadde gjort godt ved stort sett å holde kjeft. Likevel var jeg ivrig med å opplyse laget om at dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. De kjente til hendelsen med meteornedslag, men antagelig ikke tallet. Tall betyr ikke så mye for meg, men fungerer godt som bilder. Tall er bilder.
Hendelsen som rystet jorden og utryddet ikke bare dinosaurene, men også kostelig planteliv for 65,5 millioner år siden, blir kalt kritt-tertiær-utryddelsen og foregikk i løpet av et geologisk kort tidsrom. Det er flere teorier knyttet til hendelsen, likevel kjenner flere til meteornedslagene som danner Chicxulubkrateret på Yucatanhalvøya i Mexico og Shivakrateret i det indiske hav.
Badlanderosjoner i Alberta viser katastrofe.
Vi får aldri se en levende Brachiosaurus.
Ellers er det ålreit å forholde seg til noe som bare eksisterer, derfor har jeg det bra når himmelen er klar om natten og jeg atter en gang kan fabulere meg frem til unyttige tanker om hvorfor kaoset i universet er så grenseløst at man får lyst til å miste oversikten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)